DET ER SUPERHELTER IBLANDT OSS ALLE!

Ja, ja! Da var jeg i gang med den nye jobben, og jeg STORTRIVES! Det føles fantastisk bra med nye utfordringer, og haugevis av ny kunnskap.

Jeg gleder meg til hver dag jeg skal på jobb, og jeg har fått en herlig energi som jeg har savnet. Men den nye jobben har dessverre gått litt utover bloggen nå i starten, så beklager at det har vært litt stille fra meg.

IKKE BARE BARE!

Det er godt å ha nye rutiner som preger hverdagen, men å få alle ender til å møtes, det er ikke alltid bare bare. Og jeg kan ikke bare skylde på «tidsklemma», det er også «kroppsklemma» som gjør seg gjeldende.

For jeg skal ikke lyve, jeg kjenner på kroppen at den blir sliten. For å fungere i jobb, så kan jeg ikke ha alt på stell på alle områder hele tiden.

Jeg orker ikke alltid å sette igang med støvsuging, vasking, rydding og andre fiksfakserier når jeg kommer hjem fra jobb. Da har jeg ganske lite energi igjen, og den har jeg på ingen måte lyst til å bruke på husarbeid eller handling av mat.

Jeg tror gutta at mine til tider har vært rimelig frustrert over manglende rene boxershortser og klær, rot over alt, oppvaskkummen full, manglende mat i kjøleskapet og enkle middager. Dennis har ikke alltid de beste matpakkene, og Mamman hans har glemt å sende med gymtøy opptil flere ganger.

Gjør dette meg til en dårlig mamma? Høres jeg lat ut?

Det får stå sin prøve, for dette har vært bevisste valg som jeg har tatt. Jeg har valgt å prioritere bort de tingene som stjeler energi fra meg. OK! Så har jeg vel kanskje aldri vært noe «husmor-emne», så ikke sikkert det er så stor forskjell, hahaha, men valgene mine gjør den store forskjellen

For vet dere hva gutta mine får?  

De får en kjæreste og mamma som har spart på energien sin til hyggeligere ting.

En som ikke har slitt seg helt ut, og ligger rett ut på sofaen hver dag( gjør det også noen dager altså). En mamma som kan stille opp på skolearrangementer, hjelpe til med leksene.

En kjæreste som orker å ha det hyggelig på kveldstid, og som har overskudd til å være en del av familien.
Og vet dere hva jeg får?
Jeg får muligheten til å være et velfungerende menneske.

Jeg får muligheten til å være i jobb, og jeg får mulighet til å føle at jeg «strekker» til. Og det, mine damer og herrer, det får meg til å føle meg som SUPERWOMAN!

Så heia meg , og alle dere andre superhelter der ute!

Superklemmer fra Marianne.