Noen småting skal man jo ha. Noen MS relaterte symptomer er jo ikke like facebook-vennlige, og ikke alt er like lett å snakke om i forum. Jeg har et sånt artig lite problem. Nemlig MS-skvetten.

ms-skvetten1

Jeg må nemlig innimellom sette kateter for å slippe å løpe på do hvert 10.minutt for å få ut den siste skvetten. Særlig på kvelden, da er jeg utrolig takknemlig for å ha kateter. Å sitte på do og vente og vente OG vente på den fordømte siste skvetten kan jo drive en til vanvidd. Jeg har jo akkurat tissa, masse, men kjenner jo at skvetten lurer baki der bare for å plage meg litt. Men jeg skal jo ikke lyve og si at jeg gleder meg til å sette kateter hver gang, så jeg går som regel å legger meg, med håp om at skvetten forsvinner, eller at jeg sovner. Men det gjør jeg jo ikke. Det blir en siste tur på do, og det er da jeg tar fram verktøykassa (liten søt veske med kateter i), speilet og søppelkassa som jeg bruker som bord til speilet. Og der sitter jeg da, og titter inn i det aller helligste.

Det er jo en rar, og litt ubehagelig ting å gjøre. Finne sitt eget urinrør, for så å føre inn dette kateteret. Men det har blitt en helt vanlig rutine for meg nå. Det var ikke alltid sånn. For ikke å snakke om da jeg skulle lære å utføre denne kateteriseringen på meg selv.

Det hadde jo vært mistanke om at jeg hadde det man kaller resturin. At blæren ikke tømte seg helt tom. Og dette førte til hyppige urinveisinfeksjoner. Jeg ble derfor innkalt til urolog på sykehuset for en scann av blæra. Jeg tisset i et toalett som målte mengde som kom ut av meg, deretter var det scann av magen med et slags ultralydapparat som kunne se om det var igjen urin i blæren min. Og resturin var det. Og det var nå «moroa» begynte. Jeg skulle lære å sette kateter på meg selv!

En eldre sykepleier som jeg kjente ganske så godt kom inn. Ba meg pent om å ta av meg benklærne som hun så fint kalte det, og sette meg på kanten av en stol. «Eh, skal vi gjøre dette nå? spurte jeg. «Jeg føler meg ikke helt forberedt på dette», forsøkte jeg å stamme fram igjen. «Dette er ikke noe å vente med», kom det bestemt fra sykepleieren. «Hold dette speilet!», og jeg holdt speil. Og sammen skulle vi nå finne mitt urinrør. Hu og hei! Om noe har fortjent ordet kleint, så er det vel denne opplevelsen. Jeg skal ikke gå mer i detaljer, men jeg må innrømme at jeg aldri har følt meg mer naken i hele mitt liv.

Jeg ler like godt hver gang jeg ser tilbake på denne opplevelsen, og jeg kommer nok aldri til å glemme det. Men samtidig så er jeg takknemlig for at det finnes slike løsninger. At man faktisk får kvittet seg med denne MS-skvetten.

For meg har det blitt en normal del av kveldstellet. Ikke noe spesielt ubehagelig, bare tiltak noen ganger å skulle dra fram «verktøykassa».

Men kateter er jo også ganske kjekt å ha. Jeg har funnet opptil flere positive ting ved å bruke kateter.

Du kan få tømt blæra før du:

 Skal på kino

 Gå lang tur

 Sitte i møte

 Kjøre langtur, og i mange, mange flere situasjoner.

Så der har dere det. Ting er ikke så gærn`t at det ikke er godt for noe 🙂

ms-skvetten2