Marianne trener
Som MS pasient er det uendelige maset om trening konstant. ”Du blir sterkere”. ”Du får mindre fatigue, bedre balanse, sterkere psyke, bla bla bla”. Og jeg har prøvd alt sammen, og vet dere hva? Vet dere hva som innimellom kan være så fryktelig irriterende?? Jo, at de faktisk har rett. De uendelig maserne har rett.

Men det behøver jo ikke å bety at jeg er så innmari flink til å trene hele tiden for det. Nei, på ingen måte.

Tenk dere dette: Jeg jobber med fysioterapeuter! Jeg jobber i et treningstudio! Jeg kan bare ta på meg skoene, snu stolen, reise meg opp, ta fire steg, så står jeg midt i treningsstudioet.

Folk snakker om dørstokkmila, jeg har dørstokkcentimeter og kommer ikke i gang!!

Og det dummeste av det hele er jo at jeg har vært flink en gang. I 2011 tok jeg grep. Jeg startet med trening så ofte jeg bare kunne. Trente tung styrke, og danset zumba for kondisjonstrening. Jeg trente meg ned 20 kilo, og opp 100 kg godt humør og positiv energi. På det meste trente jeg 7 dager i uka, noen ganger to ganger om dagen. Men var det så lurt da?

Brått i 2013, så ramlet jeg av hele treningsbølgen og ramla skikkelig. Uten trening har jeg lagt på meg, mistet muskler, og humøret har vært dalende. For ikke å snakke om hvor trøtt jeg blir.

Nå har jeg tilbrakt 3 år på sytebølgen i stedet. Og har sikkert funnet 10 000 unnskyldninger for hvorfor det ikke passer å trene.

IMG_0873Min fysioterapeuts kone har blitt en god venninne av meg. Og etter å ha hørt på alle mine unnskyldninger, og om hvor tungt alt er, så tror jeg det hele bare toppet seg for henne. Hun kom bort til meg i et meget bestemt og fryktinngytende tempo, så meg rett i øya og sa på klinkende nordnorsk: « Nu e æ så lei av å hør på dæ klag! Nu må du slutt å syt sånn! Kor lenge jobbe du i morra? Kl ett? Ok! Da stå du klar, for no ska du træn!»

Og jeg sto klar kl 13 dagen etter jeg! Og nå er jeg endelig i gang igjen. Jeg går turer i skogen, og møter opp til avtalt tid i treningsstudio, og har tatt grep om min egen trening. Jeg merker allerede at energinivået gradvis er stigende.

På tur til Haukåsen

På tur til Haukåsen

Nå er jeg i gang, og jeg kommer til å dele treningen med dere. Og til advarsel, så blir det både gode og dårlige dager.

For nå må vi slutte å lure oss selv, for uansett hvor kjedelig det er å innrømme det…..Det funker jo!